Bilbeskatning - en kilde til mange spørsmål og problemstillinger - Klepp Regneskapslag

Fagartikkel

firmabil
Bilbeskatning - en kilde til mange spørsmål og problemstillinger

 

Skille mellom yrkesbil og privatbil 
For å få en bil godkjent som yrkesbil, dvs. et driftsmiddel i næring, må følgende betingelser være til stede:
  • Årlig kjøring i næring må utgjøre minst 6.000 km, målt som et gjennomsnitt over tre år, eller
  • Bilen er ikke spesielt godt egnet til privat bruk, typisk en pickup eller en «pizzabil» med kun en seterad. 
Dersom bilen ikke anses som en yrkesbil, blir den å regne som en privatbil. Grensen på 6.000 kilometer går begge veier, slik at en privatbil kan gå over til å bli yrkesbil dersom grensen på 6.000 km overskrides. Men i praksis er dette en sjelden problemstilling, fordi det er sjelden at det føres kjørebok som dokumenterer en slik utstrakt bruk.

Grensedragning yrkeskjøring, privatkjøring og sporadisk privat bruk
Etter gjeldende regelverk vil i utgangspunktet all kjøring utover kjøring i næring, bli definert  som privatkjøring. Det er her to viktige unntak for ansattes bruk av arbeidsgivers bil:

Kjøring til og fra hjem: Slik kjøring blir ikke fordelsbeskattet dersom den ansatte kun bruker bilen til og fra jobb og ikke har fast oppmøtested. Dersom man har samme oppmøtested i mer enn 2 uker (10 arbeidsdager) i strekk, er dette å anse som fast oppmøtested, og dette skal i utgangspunktet medføre fordelsbeskatning for den ansatte.

Her er det verdt å merke seg at omveier til og fra jobb, eksempelvis henting av barn i barnehage, utløser full fordelsbeskatning. Dette foreligger det dommer på.

Sporadisk privat bruk: Tidligere har dette vært et flytende begrep, men fra og med 2016 har skattemyndighetene definert sporadisk privat bruk av arbeidsgivers bil slik:
  • Inntil 1.000 km privat kjøring pr år
  • Maksimalt begrenset til 10 dagers bruk pr år
Denne regelen vil ikke gjelde i forhold til næringsdrivendes bruk av yrkesbil, men i Lignings-ABC er det uttalt at det må «..godtas at det unnlates tilbakeføring ved helt sporadisk faktisk bruk» og i praksis må man da gå ut fra den private bruken må være unntaksvis og  begrenset til noen få private småturer i løpet av et år. Vår bransjeforening Regnskap Norge mener imid-lertid at det i praksis må kunne legges til grunn at de samme reglene for sporadisk bruk også gjelder for næringsdrivende.

Såkalte «vaktbiler»
Ansattes kjøring mellom hjem og arbeidssted anses som privatkjøring, uavhengig av om bilen er lite egnet til privat bruk eller ikke. Men fordelsbeskatning unnlates dersom det ikke er tale om fast oppmøtested i mer enn 10 arbeidsdager i strekk. For såkalte «vaktbiler» vil det være dette som vil være avgjørende i forhold til fordelsbeskatning eller ikke. Og dette vil også gjel-de for en næringsdrivendes yrkesbil.

Fordelsbeskatning ved privat bruk av yrkesbil

Dersom en yrkesbil brukes privat utover sporadisk bruk, skal det skje en inntektsføring eller tilbakeføring for den private bruken, etter såkalte sjablonregler, dvs. standardtillegg:
  • Fastsette beregningsgrunnlag for standardfordelen
  • Deretter multiplisere grunnlaget med fastsatte prosentsatser
Beregningsgrunnlaget settes for vanlige biler til 100% av listepris som ny, forutsatt at yrkes-kjøringen utgjør mindre enn 40.000 km pr. år.

For 2016 utgjør standardfordelen/inntektstillegget følgende:
  • 30% av beregningsgrunnlaget til og med kr 293.200
  • 20% av overskytende beløp
  • Grunnlaget reduseres med 25% hvis bilen er 3 år eller eldre pr 1.1. i inntektsåret
  • Tilbakeføringen/inntektsføringen skal maksimalt utgjøre 75% av samlede bilkostnad-er, inklusiv 17% avskrivning av bilens listepris som ny, eventuelt leasingkostnader
Fra og med 2016 har det kommet visse lempninger på dette, i forhold til følgende biler:
  • Varebiler klasse 2
  • Lastebiler med totalvekt inntil 7.500 kg
I forhold til privat bruk av slike kjøretøyer, har man nå to alternativer:

I forhold til privat bruk av slike kjøretøyer, har man nå to alternativer:
  • Sjablonmetode med bunnfradrag: Det gis et bunnfradrag på 50% av beregnings-grunnlaget, begrenset oppad til kr 150.000 pr bil. Fordelen skal fortsatt ikke overstige 75% av samlede bilkostnader, se ovenfor.
  • Individuell verdsetting: Dette forutsetter at bilen er utstyrt med elektronisk kjørebok, og fordelen fastsettes da til faktisk bruk, antall km ganger en km-sats på kr 3,40. 
 
Næringsmessig bruk av privatbil
Det gis fradrag for bruk av privatbil i næring etter kilometer-sats, som blir fastsatt for hvert år. Km-satsen for 2016 er kr 3,80. Når det gjelder kjørelengde, er det to alternativer:

       -   Antall kilometer etter kjørebok
       -   Antall kilometer etter skjønn

Merk at det kun kan kreves fradrag for inntil 6.000 km, selv om det er ført kjørebok - fordi grensen for yrkesbil da er overskredet.

Krav til dokumentasjon av yrkeskjøring
Det er normalt ikke krav til å føre kjørebok, hverken manuelt eller elektronisk. Men det er krav til registrering av kilometerstand ved hvert årsskifte, og dette skal fylles ut i et såkalt bilskjema som skal sendes inn til ligningsmyndighetene hvert år.

I tillegg er det krav til elektronisk kjørebok dersom man ønsker individuell verdsetting etter faktisk privat bruk av en yrkesbil.

Selv om det ikke foreligger et formelt krav, vil føring av kjørebok være en styrke i forhold til skattemyndighetene, dersom det blir reist tvil om en bil brukes privat eller ikke.

Personkjøretøy kontra varebiler/lastebiler
Det ligger i sakens natur at det er lettere å få aksept for at en varebil eller lastebil er en ren yrkesbil, kontra et personkjøretøy. Det er for det første mye verre å unngå en viss privat bruk av et personkjøretøy, og dernest er det mye verre å motbevise at bilen ikke brukes privat. I slike tilfeller er det en fordel å kunne framlegge en nøyaktig ført kjørebok.

Kontroll fra skattemyndighetene

De siste årene har det vært økt fokus på yrkesbiler og kontroll av den private bruken. Dette har helt sikkert sammenheng med at firmabiler og biler med grønne skilt dukker opp på de uvanligste steder til de uvanligste tider..
Som nevnt skal det hvert år sendes inn et såkalt bilskjema som vedlegg til selvangivelsen. På dette skjemaet skal det opplyses om km-stand, hva bilen brukes til og hvor den står parkert utenom arbeidstiden. Ved en kontroll fra skattemyndighetene, vil normalt følgende forhold bli vurdert:
  • Type yrkesbil (lastebil eller varebil eller personbil)
  • Egnethet til å kunne brukes privat
  • Hvilke privatbiler disponeres?
  • Er avlest kjørelengde logisk i forhold til virksomheten?
  • Er det ført kjørebok?
Som nevnt er regelverket strengt, og for skattemyndighetene er det tilstrekkelig å kunne sannsynliggjøre at yrkesbilen brukes privat. Med dagens bompengesystem etterlates det elektroniske spor hver gang man passerer en bomstasjon, og man skal ikke trø feil mange ganger før fordelsbeskatningen slår inn.

Litt om merverdiavgift
Fradragsretten for inngående merverdiavgift på drift og anskaffelse av biler, er begrenset til følgende kjøretøy:
  • Varebiler klasse 2 (grønne skilt)
  • Lastebiler med totalvekt inntil 7.500 kg
Ved kombinert bruk skal merverdiavgiften fordeles forholdsmessig etter antatt bruk mellom næring og privat.

Er det lønnsomt med yrkesbil?
En tommelfingerregel er at det er lønnsomt å bruke en bil mest mulig privat, dersom bilen først er en kombinert yrkes- og privatbil. På grunn av sjablongreglene blir man forholdsvis hardest beskattet desto mindre den private bruken er.
Vårt enkle råd i forhold til yrkesbiler, er derfor å innta en enten-eller holdning:
       -   Unngå å bruke yrkesbilen privat, eller
       -   Bruke yrkesbilen mest mulig privat hvis det uansett er kombinert bruk

Regneeksempler
Det er mange som tror fordelsbeskatning av en yrkesbil er en dyr affære, men her må vi huske på at skattekostnaden er den reelle kostnaden for den næringsdrivende eller den ansatte. Og skattekostnaden vil avhenge av marginalskatten som pr i dag ligger på mak-simalt 47% for lønnsmottakere (ansatte) og 50% for næringsdrivende. Det er det beløpet som må sammenlignes med kostnadene ved et privat bilhold.

Nedenfor er det satt opp regneeksempler på forskjellen mellom beskatningen av privat bruk av en varebil kontra et personkjøretøy:
 
Type bil Kostpris Alder Listepris som ny Fordel/inntekt Forskjell
Varebil kl 2 300.000 1 400.000 75.000  
Personbil 300.000 1 400.000 109.320 34.320
Varebil kl 2 300.000 4 450.000 56.250  
Personbil 300.000 4 450.000 96.820 40.570

Forskjellen i beskatningen ligger i de nye reglene fra 2016, med et bunnfradrag på inntil kr 150.000 for varebiler klasse 2 og lastebiler inntil 7.500 kg. Og forskjellen kan bli enda større ved individuell fordelsbeskatning, men da kreves det elektronisk kjørebok.

Oppsummering
Det er viktig å vite hvor grensen mellom yrkeskjøring og privatkjøring går. Fordelsbeskatning for privat bruk av yrkesbil utløses i følgende tilfeller:
  • Dersom den private bruken overstiger «sporadisk bruk»
  • Sporadisk bruk av arbeidsgivers bil = Inntil 1.000 km og maksimalt 10 dagers bruk
  • Grensen for sporadisk bruk antas også å gjelde for yrkesbiler for næringsdrivende
  • Ved fast oppmøtested i mer enn 10 arbeidsdager i strekk.
 

Alle fagartikler:

Arkiv

17.02.2017
Regnskapsbransjen er inne i en rivende utvikling. Årsaken er ny teknologi som i større grad kobler sammen kunders og leverandørers økonomisystem.
 
06.07.2016
I 2015 ble det innført utbytteskatt for aksjonær i aksjeselskap ved opptak eller utvidelse av lån fra selskapet. Regelendringen ble gjort gjeldende fra og med 07.10.2015.
 
02.03.2016
De aller fleste næringsdrivende har et visst behov for å bruke bil i utøvelsen av næringen, og i mange bransjer er det også vanlig å utstyre de ansatte med firmabil av eller annen art. Bilhold i næring kan i noen tilfeller være et skattemessig minefelt, og det er derfor viktig å ha en oversikt over de viktigste reglene og problemstillingene. I artikkelen bruker jeg «yrkesbil» som fellesbetegnelse for «firmabil» og «næringsbil».
 
12.02.2016
Vi må alle gjøre valg fra tid til annen. De ulike valgene vil kunne endre drifta av garden på ulike måter – på godt og på vondt. Endringer kan være stimulerende og gi en ny glød, men de kan også være truende
 
02.12.2015
Som rekneskapskontor opplever vi nokre gonger at kontantsalg av grønsaker, poteter, egg og anna varesalg ikkje er tilstrekkeleg dokumentert. Ved eit eventuelt bokettersyn vil manglande dokumentasjon av kontantsalg ofte føre til betydelege skjønnsmessige inntekts- og avgiftstillegg. Artikkelen gjev ei kortfatta oversikt over regelverket kring kontantsal.
 
30.11.2015
I noen tilfeller blir den aktive driften på et gårdsbruk avviklet og erstatet med mer eller mindre passiv bortleie av hele eller deler av gården. I artikkelen ser vi på skattemessige konsekvenser ved opphør av aktiv drift, og hvordan man kan tilpasse seg for å opprettholde fradragsrett for utgifter på gården etter opphør. I noen tilfeller blir den aktive driften på et gårdsbruk avviklet og erstatet med mer eller mindre passiv bortleie av hele eller deler av gården. I artikkelen ser vi på skattemessige konsekvenser ved opphør av aktiv drift, og hvordan man kan tilpasse seg for å opprettholde fradragsrett for utgifter på gården etter opphør.
 
29.11.2015
Som fylgje av bruksrasjonaliseringa i landbruket, og god tilgang på arbeid utanfor næringa, har det blitt meir og meir vanleg med heil eller delvis utleige av landbrukseigedomar. Artikkelen tek for seg reglar og problemstillingar knytta til skatte- og avgiftsmessig behandling av forskjellige former for utleige for eit enketpersonføretak, med spesielt fokus på utleige i tilknyting til landbruket. I tillegg vert det drøfta korleis ein kan tilpasse seg for å oppnå ein gunstig skatte- og avgiftsmessig posisjon i utleigeverksemda.
 
29.11.2015
Gruppeinndelte fjøs er framtidsretta og fleksible separate bygg med fokus på god logistikk og framtidig utviding. Kapitalbelastninga blir fordelt over fleire år, men gjev noko høgare total byggekostnad. Kostnadsnivået for nytt fjøs kan påverkast ved medvitne val av løysingar.
 
29.11.2015
Et moderne produksjonsanlegg til melkeproduklsjon skal være rasjonelt. Det skal være mulig å produsere mange kg melk pr. arbeidstidme i fjøset uten å bli overarbeidet. Det skal også være mulig å utvikle anlegget slik at det hele tiden er up to date. Det krever en god og gjennomtenkt logistikk.
 
29.11.2015
Med dagens regler kan jordbruksfradraget gi en skattebesparelse på inntil kr. 46.950. Jordbruksfradraget utgjør derfor et viktig element i optimaliseringen av næringsinntekt for primærnæring. Arikkelen gir en oversikt over regelverket for jordbruksfradrag, og drøfter mulighetene for å tilpasse seg dette regelverket.
 
29.11.2015
Det kan være aktuelt å selv importere varer og tjenester fra utlandet. Artikkelen belyser viktige sider ved import av varer og tjenester generelt, og for landbruksforetak spesielt.
 
22.11.2015
Fram til i dag har samdrifter i landbruket stort sett vært etablering innen melkeproduksjon og drift av maskinstasjoner. Men en samdrift kan ogsåvære høyst aktuelt ved driftssamarbeid innen andre produksjoner og andre samarbeidsproduksjoner med økonomisik formål. Artikkelen tar for seg praktiske sider ved etablering av samdrift.
 
21.11.2015
Etablering av aksjeselskap (AS) er aktuelt for mange som skal starte nytt føretak i forhold til risiko, skatt, avgift og eigarstruktur. Du kan også starte som enkeltpersonføretak, og seinare skattefritt omdanne til AS. For landbruket kan AS også vera aktuell selskapsform, men dette vil få økonomiske og skattemessige konsekvensar for føretaket.
 
20.11.2015
Ved de fleste familieoverdragelser unngås oftest skattlegging på salg av den faste eiendommen. Gevinst på salg av løsøre (buskap, maskiner og varelager) er alltid skattepliktig. Reglene for skattlegging av salg av landbrukseiendom er relativt kompliserte, slik at en bør søke faglig rådgivning og hjelp ved salg av landbrukseiendom.
 
19.11.2015
Ny pensjonsreform har gjort det mindre interessant og lønsamt å spara til pensjonsalderen ved å betala meir skatt enn nødvendig. Det er meir gunstig å vurdere private forsikringsordningar eller anna sparing fram mot pensjonsalderen.
 
18.11.2015
God oversikt og styring av produksjonen og økonomi er avgjerande for å lukkast i drifta av garden/landbruksføretaket. Dette er krevjande - både for nye gardbrukarar som nyleg har overteke, på bruk når nye investeringar skal gjennomførast, og for føretak med stor og omfattande produksjon der marginane er viktige. Budsjett med løpande måling mot rekneskapet er svært viktige styringsverktøy.
 
17.11.2015
Kva er leasing? Når er det aktuelt å finansiere ny investering med leasing i staden for å låne?
 
< Tilbake
Til toppen
Klepp Rekneskapslag SA
Postvegen 209
4353 Klepp Stasjon
Tlf.: 51 78 69 90
Fax: 51 78 69 91
E-post: klepp@grl.no

Org.nr.: 971 557 397
Bankkonto: 3290.05.90228
Våre åpningstider:
Mandag-fredag kl. 07.30-15.00
Torsdag åpent til kl. 17.00
i perioden 1. januar-30.april.